Innvielsen av Kolvik barnehjem i 1920

Trond Gabrielsen
Ságat nr.148 onsdag 5. august 2009 s.14-15.
Porsangerfolket – Årbok for Porsanger 2009 s.72-75.

– Kolvik Barnehjem er nå ferdig og tatt i bruk. Den siste spiker ble slått i veggen lørdag aften den 25., og søndag 26. september ble hjemmet innviet som et kristent barnehjem for finnebarn, og samme dag ble det første barnet - Susanne, 1½ år gammelt – opptatt på hjemmet. Denne stolte meldingen sto å lese på forsiden av Lappernes Ven nr. 19 i 1920.

bilde 1
Bilde 1: Kolvik barnehjem seks år etter innvielsen. (Foto: Norges Samemisjon, Trondheim)

Eiendommen der Kolvik Barnehjem ble reist på vestsiden av Porsangerfjorden, het opprinnelig «Pauls Huggeplass» (Bavval-čuoppahak).1 I 1916 hadde handelsmann Bernt Anthon Bye blitt enig med Finnemisjonen om at de skulle få lov til å bygge sitt første barnehjem i Finnmark, på det som da var hans eiendom. På Finnemisjonens generalforsamlingen i Verdal 10. juli 1917, ble det så vedtatt å starte arbeidet med å reise et barnehjem i Kolvik.2 Da vedtak om bygging var fattet, kunne eiendommen overdras. I 1918 ble skjøtet fra Bye til Kolvik Barnehjem gitt som gave og tinglyst den 9. september samme år. Byggingen av barnehjemmet startet umiddelbart og pågikk i to år.

Pådriveren pastor Jens Otterbech
Finnemisjonen sto for byggingen av barnehjemmet, men for alltid vil det være pastor Jens Otterbech (1868-1921) som vil minnes for dette, ettersom det var han som var drivkraften bak byggeprosjektet. Han var født i Talvik, hvor faren Ingvald Mathias Otterbech (1838-1870)3 var sogneprest. Jens Otterbech gikk i farens fotspor. Etter teologiutdanningen 1892, var han først en tid lærer ved Nordstrands middelskole i Kristiania og deretter bestyrer av Vardø fiskerhjem. I 1893 avla han eksamen i samisk, før han ble utnevnt til prestestillingen i Kistrand 1894. Der tjenestegjorde han som sogneprest fram til 1902, da han flyttet sørover. I Norges Gejstlighed i 1914 heter det at Otterbech hadde en spesiell interesse for samenes vel.4 Ved opprettelsen av Det Norsk-Lutherske Finnemissions Forbund den 12. juli 1910, ble Jens Otterbech valgt til formann i hovedstyret. Organisasjonens sete ble lagt til Stavanger.5 Men det var først da han nedla presteembetet i 1919, for helt å kunne ofre seg for samene og misjonen, at det ble satt fortgang i byggeprosjektet i Kolvik. Barnehjemmet ble innviet under ledelse av Jens Otterbech på hans siste tur til Finnmark i 1920. De siste årene var han også Finneforbundets generalsekretær, en stilling han hadde fram til han døde av kreft 16. desember 1921.6

bilde 2
Bilde 2: Pastor Jens Otterbech (Foto: Norvegia sacra, Kristiania 1922:312)

Innspurten i byggearbeidet
Lørdag den 25. september 1920 var en hektisk dag på barnehjemmet. Stavangersnekkerne Vilhelm Karlsen og Tore Håland hadde lagt siste hånd på hjemmets innredning denne dagen, godt hjulpet av Bårdnes og Elias Eriksen, mens Sivert Persen hjalp til ute. Bestyrerinnen Petra Kirkevåg hadde sammen med piken Sætrum fra Kistrand og Ida Olsen og Anna Persen fra Kolvik, strevd med å få alt i stand til innvielsen. De hadde skurt golvene, vasket rundt og pyntet. Da lørdagskvelden senket seg over barnehjemmet, lyste det lang vei av stuene. Barnehjemmet hadde ennå ikke fått levert komfyren samt at en del senger manglet, men desto bedre plass ble det til alle gjestene som var ventet neste dag. Flere gjester hadde allerede ankommet på lørdagen. Fra Lakselv var det kommet en motorbåt med inviterte gjester og fra Kistrand kom medlemmene av en liten pikeforening, som det siste året hadde arbeidet for barnehjemmet og samlet inn 600 kroner. Disse pengene gikk til å innrede ett av barneværelsene i andre etasje. De frydet seg over hjemmet og ble til stor nytte under serveringen på innvielsesdagen.

bilde 3
Bilde 3: Kolvik barnehjem på innvielsesdagen 26. september 1920, med Jens
Otterbechs tekst – Bildene er nok ikke aldeles klare, men vi er meget takknemlige
mot fotografene, fordi vi har fått såpass gode minner fra innvielsesdagen».
(Foto: Lappernes Ven 1920 nr. 22)

Innvielsesdagen 26. september
Selv om det var høst, begynte innvielsesdagen med fint oppholdsvær og var så mild og stille som en fin sommerdag. Ved frokostbordet hadde arbeiderne samlet seg, der dagen og hjemmet ble velsignet. Presis kl.11 begynte seremonien. Det var frammøtt så mange gjester at fire store værelser ble fullstendig tettpakket med folk. Det ble anslått at hele 250 tilstedeværende personer hadde funnet veien til Kolvik Barnehjem den dagen. De fleste var samer i sine vakre søndagsdrakter, men det var også kommet handelsmenn og lærere, en pastor og en byggmester, håndverkere og hjelpere, unge som gamle. Alle fikk de ta del i den store og godt planlagte innvielsesseremonien.

Innvielsesseremoniens 1.del
Den høytidelige åpningen av Kolvik Barnehjem inneholdt et omfattende program. Først startet de med å synge salmen «O herre Krist deg til oss vend», to ganger – først på samisk deretter på norsk. Så tok pastor Jens Otterbech ordet og ønsket alle velkommen, både på norsk og samisk, etterfulgt med en apostolisk hilsen. Deretter ble salmen «Vår Gud han er så fast en borg» sunget. Deretter talte byggmester Vilhelm Karlsen med tolk over Jesu ord om frelse. Etter byggmesterens tale ble verset «Min sjel, min sjel, lov Herren» sunget. Formann Emil Heimdahl holdt deretter innvielsestalen over evangeliene etter Matteus 18, 1-6 og Johannes 13, 12-17.

Barnehjemmets forhistorie fra 1915 ble også fortalt. Det ble forsøkt forklart hva som innerst inne drev de norske kristne til å bygge dette barnehjemmet og hvilke tanker de hadde gjort seg om driften. Talen ble tolket til samisk av lærer Ole Andreas Thomassen. Gjestene fikk blant annet høre at Finnemisjonsforbundet ønsket å bevare barnene som samebarn, så de fikk gå i sameklær, beholde sitt morsmål og delta i den alminnelige skolen, så når de ble voksne kunne de bli i stand til at innta sin plass blant sitt folk som troende, hederlige og dyktige samer.7 Til slutt under innvielsestalen ble alle arbeiderne, giverne og naboer takket for den verdifulle hjelpen de hadde gitt og for all velvillighet de hadde vist.

Etter talen sang de frammøtte salmen «Herre, signe du og råde». Deretter ble ordet gitt fritt. Dette ble benyttet av handelsmann Bernt Anthon Bye, lærer Hans Baukop, gårdbruker Klemet Persen og bestyrerinnen Petra Kirkevåg som alle brakte fram sine gleder og takknemligheter. Da var tiden kommet til å lese opp alle de 22 telegrammene som var kommet i anledning innvielsen. Flere av telegrammene hilste også med en salme eller et bibelsitat. Etter at alle telegrammene var lest på både samisk og norsk, ble bordverset sunget og man kunne sette seg til bords. Folk var tålmodige der de satt og ventet til de 7-8 kaffekjelene skulle blitt kokt og fordelt.

bilde 4
Bilde 4: Under innvielsesdagen av Kolvik barnehjem 26. september 1920.
Fra venstre snekker Tore Håland, pastor Jens Otterbech, bestyrerinnen Petra
Kirkevåg og snekker Vilhelm Karlsen. (Foto: Lappernes Ven 1920 nr. 22)

Innvielsesseremoniens 2.del
Den første delen av innvielsesseremonien var over og i pausen ble det tatt flere bilder. Midt på dagen ankom også det første barnet til barnehjemmet, Susanne på 1½ år fra Kjelvik. Og den oppmerksomheten hun fikk til del var sjelden, men godt unt. Alle de 250 gjestene fikk hilse varmt på henne, før den andre delen av innvielsesseremonien kunne starte.

bilde 5
Bilde 5: På den store gruppen ses en liten hvitkledd pike – det er Susanne – 1 ½ år – hjemmets første barn. Videre ses pastor Jens Otterbech (midten, foldete hender) og tolken, lærer Ole Andreas Thomassen (nr.2 til høyre for pastoren, med hatt). (Foto: Lappernes Ven 1920 nr. 22)

Klokken 15 samlet gjestene seg igjen. Denne gangen var det lærer Hans Baukop som holdt en tale over Salomos bønn ved tempelinnvielsen, med klare paralleller til dagens hendelse. Til slutt avrundet formann Heimdahl det hele, med Baukop som tolk, og ønsket folk fred på tilbakereisen.

Men, det som man trodde var slutt, tok absolutt ikke slutt. Folket hadde vanskelig for å reise sin vei. En eldre kvinne var blitt så grepet av stundens høytid og Guds ord, at hun fikk et utbrudd av lihkadus. Som i en sterk åndelig rørelse og religiøs ekstase tok hun til å vandre omkring og vitnet, og fikk andre med seg i smågrupper. Kollekt ble innsamlet til hjemmet og handelsmann Arthur Bye og frue Borghild ga et ualminnelig stort og vakkert flagg til barnehjemmet. Dette flagget skulle seinere få vaie både på hel og halv stang. Ikke før klokken 20 forlot de siste gjestene det nyinnvidde barnehjemmet.

bilde 6
Bilde 6: Kolvik barnehjem omkring 1924, etter at bygningen ble panelt utvendig. Tre av de ansatte på hjemmet, fra venstre Sofie Mathiesen og to tjenestepiker sørfra. (Foto: J. Johansen)

Fotnoter

  1. Eiendomsopplysningene er hentet fra pantprotokollen, panteregister, Tromsø Museum.
  2. Adolf Steen, Finnemisjonen 75 år, Trondheim 1963:98.
  3. M. Bie (1875:59) og A. J. Lange (1915:168) hevder Ingvald M. Otterbech var født i 1841, mens T. Boeck (1868:82) hevder fødselsåret var 1838.
  4. Albert J. Lange, Norges Gejstlighet i 1914, Christiania 1915:168.
  5. A. Steen 1963:83.
  6. Hans Smith, Presten Jens Otterbech 1868-1921, Norvegia sacra, 1922:310.
  7. Det Norsk-Lutherske Finnemissions Forbund, Lappernes Ven Nr. 19-1920.

Design av Ida B. Gabrielsen

Finnmark Forlag © 2008