Kautokeino – rekord i geistlig vakanse?
Trond Gabrielsen
Tidligere trykket i Ságat nr. 215, 06.11.2009 side 19
Kautokeino menighet har i seinere tid manglet fast prestebetjening etter at sogneprest Trygve Hellesøy gikk av. Odd Mattis Hætta la i Ságat 8. oktober skylden for dette på biskop Per Oskar Kjølaas. Biskopen kvitterte i Ságat 30. oktober med å forvente mer enn frekke anklager når det skal skrives om et så viktig tema som samisk kirkeliv og historie. Her er mitt lille oppklaringsbidrag.
Norgesrekord?
Påstandene om hvem som kan belastes for vakante prestestillinger er ikke av ny dato. I Aftenposten 9. mai 2003 undret avdelingsdirektør Thom M. Rafoss i Kirkedepartementet på om Kautokeino kan ha norgesrekord i geistlig vakanse for prestegjeld, ettersom sogneprestembetet der hadde stått ubesatt i fem år på den tiden.1 Egentlig hadde sogneprestestillingen «bare» vært vakant i to år, fordi Kautokeino-presten Olav Martin Berg Lyngmo først ble fradømt sin stilling i 2001. Nåvel, ser vi bort fra mindre vakanser, permisjoner, sykefravær og prestenedleggelsen under krigen, er det andre prestegjeld i Finnmark som har hatt større vakanse gjennom tidene enn Kautokeino.
Lebesby vakant i 16 år
Under dansketiden ble Norge forsynt med mange danske prester og norske prester måtte til København for å bli utnevnt. Etter 1814 ble så godt som alle de dansklønnete prestene trukket tilbake og det oppstod en «prestenød» som varte i mange år. Således var Kjøllefjord/Lebesby uten sogneprest i 16 år (1812–1828). Det samme forholdet rammet også mammutgjeldet Kistrand-Kjelvik-Ávjuvárre-Kautokeino, som forble uten sogneprest i 9 år (1822–1831). Vardø var uten sogneprest i 7 år på denne tiden (1812–1819).
Fire år uten sogneprest
Også andre prestegjeld i Finnmark har vært lenge uten fast utnevnt sogneprest. Følgende prestegjeld har stått vakante i over fire år: Hammerfest (1824–28), Kistrand (1920–24), Vardø (1920–24) og Loppa (1923–27).
Vakante i tre år
Gjennom tidene har hele sju prestegjeld i Finnmark stått vakante i over tre år, hvorav Kautokeino tidligere har vært vakant tre år i to perioder; Hammerfest (1810–13), Loppa (1827–30), Kautokeino (1914–17 og 1921–24), Måsøy (1916–19), Talvik (1920–23), Kistrand (1926–29) og Gamvik (1998–2001). Utover dette har åtte prestegjeld stått vakante i to år og ti prestegjeld i ett år. Alt dette før Per Oskar Kjølaas tiltrådte som biskop i Nord-Hålogaland bispedømme i 2002. Derfor kan en hevde at langvarige vakante prestegjeld i Finnmark ikke er av nyere dato. Sånn sett bør vel den nåværende biskopen heller motta ros for å avhjelpe et strukturelt ansettelsesproblem innen prestestanden.
Kistrand vakant i 21 år
Ser vi på tiden før biskop Per Oskar Kjølaas, så har Kistrand prestegjeld (nå Porsanger) i tiden 1818-1929 til sammen stått geistlig vakant i 21 år. Av andre prestegjeld har Kjøllefjord/Lebesby stått vakant i til sammen 18 år. Skal vi først rangere denne mindre hyggelige statistikken, så kommer Kautokeino først på delt 3. plass med i alt 12 år vakanse sammen med Vardø, tett fulgt av Loppa med 10 års samlet ubesatte prestestillinger og Hammerfest på 9 år. I tillegg til dette har det forekommet større og mindre vakanser i kapellaniene og kateketembetene i Finnmark. Til tross for alt dette har Finnmark 18 prestegjeld med 23 sogn, 6 kallskapellaner, 10 kateketembeter, sykehusprester, ungdomsprester og et feltprestekorps, så vidt jeg har klart å få med meg.
Etter det jeg forstår er det liten vakanse i Finnmark nå. Der arbeider en stor og kunnskapsrik prestestand som betjener hele 90 kirker, kapeller og bedehus i fylket. Dette har jo avhjulpet Kautokeino litt, men jeg forstår at de savner en fast sogneprest og jeg ser Odd Mattis Hættas bekymringer i så måte. Så ettersom biskopen nå har lykkes med å få Bjarne Gustad som ny sogneprest fra sommeren av, unngår Kautokeino den lite smigrende norgesrekorden.2
Fotnoter
- «Kautokeino kan få prest etter 5 år», Aftenposten 09.05.2003:3.
- Ságat nr. 202, 20.10.2009:4.