Reindrift i Kina – Evenkienes nomadiske levesett

Trond Gabrielsen
Ságat nr. 180, fredag 18. september 2009 s. 10.

- Langs den nordlige grensen av Kina, nær min hjemby i Daxin’an fjellene, lever folkene fra Evenki-stammen av reindrift. De bor i hus bygget med trær kalt «cuoluozi», der den stjerneklare himmelen kan ses direkte gjennom taket. De spiser dyrekjøtt, kler seg i dyreskinn. De følger reinsdyrene overalt hvor de går. Gjennom den lange vinteren, må de noen ganger flytte til nye steder hver tredje eller fjerde dag, mens de på sommeren kan være på samme oppholdssted så lenge som en halv måned av gangen.1
(Chi Zijian, 2005)

Slik beskriver den kinesiske forfatteren Chi Zijian (f.1964), som har publisert mer enn 30 bøker, sine opplevelser av denne kinesiske minoriteten nær hennes hjemplass.2 Evenkiene er en av Kinas 55 etniske minoriteter og den eneste folkegruppen som har drevet med reindrift der fram til i dag. Hvem er så denne etniske minoriteten og hva er den historiske bakgrunnen for at det drives nomadisk reindrift i Kina?

En av 55 minoriteter
Evenkiene (eng. Ewenki, kin. Èwēnkè) er blant de minste minoritetsgruppene Kina og teller omkring 30.500 personer (2000) spredt over et stort skogsfjellområde.3 Omkring 89 prosent av de kinesiske evenkiene lever i Hulunbuir prefektur nord i den autonome region Indre Mongolia, fordelt på syv fylker («banners»), mens de resterende 3.000 bor i Nahe fylke i naboprovinsen Heilongjiang, helt nord i landet nær grensen mot Russland. Der lever de sammen med han-majoriteten, mongoler, daurere og oroqenere.

bilde 1
Bilde 1: Hulunbuir prefektur (embetsdistrikt) i Indre Mongolia autonome region, Kina (Wikipedia).

Navnets opphav
Evenki («ewenki») uttales «ee-WEHN-kee» og er, i likhet med valget av navnet «same», et genusnavn folkegruppen selv har tatt i bruk. Navnet har vært det offisielle siden 1957. Oversatt betyr det «folk som lever i store fjellskoger». Opp gjennom tidene har de gått under forskjellige navn som kamonikan, suolun, tungus, yakut, orochen og andre, enten gitt etter stedsnavn der folkegruppen til ulike tider har vært dominerende eller etter navnet på det språket de talte. Som folkegruppe har de drevet med reindrift over mange århundrer og derfor levd et nomadisk liv og streifet over taigaer og alpine tundraer i store sibirske og nordkinesiske landskaper. I disse områdene har de også blandet seg med andre tilstedeværende etniske grupperinger. Evenkiene betraktes i dag som én etnisk folkegruppe, og eksisterer i tre forskjellige land. Foruten i Kina, finnes evenkiene også som en godkjent stedegen folkegruppe i Nord-Russland, på over 35.500 personer (2002), samt som en liten minoritet i Mongolia.

bilde 2
Bilde 2: Evenkibarn med reinsdyr. (Kilde: Ethnic Groups in China, 2004:114)

Historiske utspring
Stamfedrene til evenkiene levde opprinnelig i skogene nord og øst for Bajkalsjøen i Russland og langs Shileke-elven (Shilka), som danner det øverste partiet av den russisk-kinesiske grenseelven Heilong. Her drev de for det meste med jakt og fiske i tillegg til å temme reinsdyr. Fra så langt tilbake i tid som til Tang-dynastiet (618-907), hadde de nære forbindelser med «shiwei»- og «ju»-stammene i Taiyuan-skogene nord og øst for Bajkalsjøen.

Verdens eldste kildeskrifter som omtaler temming av reinsdyr, har vi fra kinesiske kilder. Yao Silian, som skrev Krøniken om Liang Dynastiet (502-557) i årene 629-636, nevner folk som lever i skoger nordpå der de holder (reins)dyr som kveg og bruker vogn eller slede trukket av dyrene. En mer detaljert nedtegnelse fremgår av Ny bok om Tang Dynastiet (Xin Tang Shu), skrevet av Ouyang Xiu og Song Qi i tiden mellom årene 1044 og 1060. Her omtales det en stamme kalt for Ju, boende nord for Bajkalsjøen, og som «verken har sauer eller hester, men (reins)dyr», dyr de bruker til å trekke sleder med.4

Seinere beveget denne folkegruppen seg stadig sørøstover. En gren slo seg ned i de midtre partiene av Heilongelven, hvor de ble kjent som «skogsfolket» under Yuan-dynastiet (1271-1368) og som «folket som beveger seg på dyrenes rygger» under Ming-dynastiet (1368-1644). Under Qing-dynastiet (1644-1911) ble de kalt for «suoluner» eller «kamonikaner», folk som visste hvordan de brukte (reins)dyr. Da den østtungusiske folkegruppen mandsjuene innvandret det nåværende Dongbei, daværende Mandsjuria, og etablerte Qing-dynastiet på 1640-tallet, brakte de suolunerne under sin kontroll. I 1732 ble over 1600 evenkiske menn, i lag med sine familier, fordrevet til Hulunbuir beiteland som krigere i den mandsjuriske hæren, og det er etterkommerne fra disse som i dag er innbyggerne i Evenki Selvstyrte Fylke.5

bilde 3
Bilde 3: Ridning uten stigbøyler på reinsdyr blant evenkier/tungusfolk (Kilde: S. Vainshtein 1980).6

Selvstyrte fylke
Kjerneområdet til folkegruppen utgjør Evenki selvstyrte fylke («Ewenki Autonomus Banner») og er sentralt beliggende i de Store Hinggan Fjellene. Der lever de i små, tette og kompakte samfunn, urileng, det vi vil kalle for reinbyer eller badjesiidaer.7 Av et totalt område på 19.110 kvadratkilometer (litt større enn Sør-Trøndelag), utgjør beitearealet nesten halvparten. Her befinner det seg over 600 større og mindre innsjøer og 11 fossefall. Området har derfor god tilgang på vann fra fem store elver som dannes i det store fjellpartiet.8

Taigareindrift
Evenkienes reindriftsform i Kina tilhører den eldste reindriftsformen vi kjenner til, nemlig subsistensreindrift. Det vil si at reinen temmes og oppdrettes for å produsere melk, kjøtt og skinn til eget forbruk. Denne driftsformen er lik den som ble drevet i Norge inntil siste halvdel av 1700-tallet, da kjøttproduksjon for markedsreindrift overtok.9 Mens evenkiene nord i Sibir driver en storskala tundrareindrift for kjøttproduksjon, driver evenkiene i Kina med en småskala taigatypisk reindriftsform. Hver familie har vanligvis fra 20-30 dyr og opp mot 130-150 dyr. Disse holdes hovedsakelig for tre grunner; melkeproduksjon, transport og ridning eller oppakking. Reinsdyrene er også tammere enn tundrareinsdyrene, fordi det er bedre kontakt mellom reindriveren og reinsdyrene.10 De fleste av reinsdyrene er enten oppsalt for ridning eller oppkløvet for bæring.

Truet språk
Talespråket til evenkiene, som omfatter tre-fire hoveddialekter og 50 underdialekter, er det største av ni tungusiske språk.11 De tilhører den nordvestlige gren av den mandsjutungusiske gruppen av altaiske språk. Evenkienes skriftspråk er dårlig utviklet eller helt fraværende, så det mongolske er dominerende i beiteområdene, mens han-kinesisk dominerer i dyrkingsområdene. Selv om det nå forskes og bevisstgjøres på det evenkiske morsmålet, er språket likevel alvorlig truet ettersom stadig færre bruker det i dagligtale og det ikke eksisterer noen enighet om en felles skriftlig norm. Imidlertid brukes språket mest i de områdene som domineres av jakt, fiske og reindrift. Innenfor disse næringsveiene er også det evenkiske ordforrådet rikest.

Natur og levesett
Evenkiene i Kina er den eneste etniske grupperingen der som temmer dyr og hvor reindriften utgjør en viktig del av levesettet. Reinsdyrene er også viktig under jakten. De er også kjent for å lage kanoer av bjørkebark med en unik design. Evenkiene bruker også ski under jakt om vinteren. Skiene er en forbedret versjon av de primitive skli-plankene som deres forfedre shiweiene brukte for over 1300 år siden.12 Evenkiene spiser for det meste dyrekjøtt og fisk, som også tørkes til bruk om vinteren. Spisepinner, lager de av dyrebein, kopper av gevir og tallerkener eller spisebrikker av dyreskinn. Evenkiene er også frembragende i ridekunst og dyktige med lassokasting fra hesteryggen.

bilde 4
Bilde 4: Evenki yurt (trad. telt) lik mongolske ger i landsby. (Kilde: Chinese Ethnic Culture Park)

Tidligere innvandringer har spredd evenkiene over store landområder. Dette har ført til ulike levesett avhengig av de naturgitte betingelsene der de har bosatt seg eller har sine oppholdssteder. Resultatet av dette er at mens noen evenkier er nomader, er andre bønder eller driver gårdsdrift kombinert med jakt, mens et lite antall lever som jegere. Det er særlig evenkiene i deres eget selvstyrte fylke og i Chenbaerhu fylke som har levd som nomader. På grunn av det omstreifende livet, har de fram til i dag bodd i sine tradisjonelle telt, kalt for yurt, lik den mongolske «ger», eller cuoluozi, lik den samiske «lavvo».13

De siste nomader
Myndighetenes reguleringer av reindriften i Kina har vært gjennom to milepæler. Den første kom under kollektiviseringen i 1967, da evenkiene fikk et slags lønnssystem etter sovjetisk statsfarmmodell, og den andre kom med reformeringen i 1984 gjennom innføringen av «toeierskapssystemet». Reindriften i Kina gikk etter dette i retning av markedsproduksjon.

Kjemisk analyse av reinsdyrhorn hadde nemlig vist at de kunne brukes i tradisjonell, kinesisk medisin. Dette er en produksjon som er veldig lønnsom for et stort lukrativt asiatisk marked. Evenkiene skulle fortsatt beholde reinsdyrene og drive melkeproduksjon og slakte for eget kjøttforbruk, men reinsdyrhornene ble statens eiendom. Det ble reist en stor hornprosessfabrikk («antler-processing factory») som mottak for hornsankingen som ble gjennomført hvert år. Overskuddet herfra ble tilbakeført til reindriverne som subsidier.14 Dette har ført til store inntektsøkninger for reindriftsfamiliene.

Usikker framtid
I 2002 bodde det omkring 230 evenkier i Aoluguya i Indre Mongolia, der de levde av jakt og reindrift i fjellene. Disse ble da omplassert til en ny Aoluguya-bydel i Genhe by. Bakgrunnen lå i en statlig bevilgning på 6 millioner yuan for boligreisning. Hver familie fikk en 35 m2 stor bungalow bygd i tre og murstein, med innlagt telefon. Noen var fornøyd med dette, mens andre spurte seg «hvorfor de måtte flytte?».15 En grunn var nok tilgangen til velstandsøkning, helse og utdanning, men den viktigste årsaken lå nok i de klimatiske endringene gjennom temperaturøkning som gjorde at markunderlagets permafrost forsvant med påfølgende negative endringer i natur- og dyreliv.

Av frykt for å miste sin minoritetsidentitet, beroliget lederen av den nye Aoluguya-bydelen, Gu Xianglian, sine nye innflyttere:

Jegerne i det nye fellesskapet vil fortsette med å ha reinsdyr, husdyr og kronhjort som sitt levebrød.1

Evenkienes nomadiske reindriftsliv går mot slutten. Så spørs det bare om det familiebaserte toeiersystemet får fortsette, eller om det forsøkes å bygge store, sentraliserte reindriftsfarmer.

Fotnoter

  1. Chi Zijian, My Heart Away in Thousands of Mountains, The International Writing Program, University of Iowa, 2005, overs. Trond Gabrielsen.
  2. http://iwp.uiowa.edu/news/event-docs/chi_imagination_fantasy_reality.pdf (08.08.2008).
  3. Wang Can, Ethnic Groups in China, China Intercontinental Press, mai 2004:9, ISBN 7-5085-0490-9.
  4. Ingo Nentwig, Reminiscences About Reindeer Herders of China, i The troubled taiga; survivial on the move for the last nomadic reindeer herders of South Siberia, Mongolia and China, Cultural Survival Quarterly, Cambridge, Mass. USA, Vol.27 No.1, 2003:37.
  5. Ewenki Ethnic Minority, China Style, http://library.thinkquest.org/05aug/01780/
    chinese-ethnic-group/ewenki.htm     (12.08.2008); Igor Nedjalkov, Evenki, Routledge, London, 1997:xxi.
  6. Kjell-Åke Aronsson, Forest Reindeer Herding A.D. 1-1800. An archaeological and palaeoecological study in northern Sweden, Archaeology and Environment 10, University of Umeå, Sweden, 1991:8.
  7. I. Nentwig, 2003:36.
  8. Ewenki, Explorinng Chinese History, http://www.ibiblio.org/chinesehistory/
    contents/02cul/c06s01.html     (11.08.2008).
  9. Bård A. Berg, Utviklingen av reindriften i Nordre Nordland 1750-2000, i B. Evjen/L. I. Hansen (red.), Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv, Oslo 2008:155.
  10. N. V. Ermolova, Evenki Reindeer Herding, Cultural Survival Quarterly, Vol.27 No.1, 2003:23-24.
  11. I. Nedjalkov, 1997:xix.
  12. World Cultures, http://www.everyculture.com/wc/Mauritania-to-Nigeria/Ewenki.html (15.08.2008).
  13. People’s Daily Online: The Ewenki ethnic minority, http://english.peopledaily.com.cn/data/
    minorities/Ewenki.html     (13.08.2008).
  14. Hugh Beach, Chinese Dual-Ownership System Remains a Hopeful Modell Despite Evenkis’ Forced Relocation from Ôlguya, Cultural Survival Quarterly, Vol.27 No.1, 2003:33-34.
  15. ChinaOnline, Reindeer Herding In China, Cultural Survival Quarterly, Vol.27 No.1, 2003:32.
  16. Cultural Survival Quarterly, Vol.27 No.1, 2003:32.

Design av Ida B. Gabrielsen

Finnmark Forlag © 2008